– Er det en sammenheng mellom miljøgifter og tarmflora, og hvordan påvirker det svangerskapet og barnets helse og utvikling?

Forfatter: Merete Eggesbø, MD, PhD, Folkehelseinstituttet
Foto: Shutterstock.com

God helse er ingen selvfølge

Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.

Abonner

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN i 2014 påviste at syntetiske kjemikalier har alvorlige helseeffekter og utgjør en global helsetrussel. De mente at det var å anse som enten bevist eller svært sannsynlig, at syntetiske kjemikalier ligger bak den økningen vi ser i en rekke kroniske sykdommer i den vestlige verden. Spesielt ser vi en økning i hormonelle sykdommer, slike som diabetes, skjoldbruskhormonforstyrrelser, fedme, infertilitet (barnløshet), brystkreft og prostatakreft.

Vi finner blant annet gamle og forbudte miljøgifter i morsmelk Morsmelk er et helt unikt næringsmiddel for barnet. Den er nøye tilpasset spedbarnets ernæringsmessige behov, inneholder unike bestanddeler som fremmer modningen av tarmen, påvirker tarmfloraen og beskytter barnet mot infeksjoner i tillegg til at den støtter samhørigheten mellom mor og barn. Men dessverre inneholder morsmelken også forurensende stoffer. I morsmelken til norske kvinner kan vi påvise svært mange av de miljøgiftene som WHO-UNICEF-rapporten peker på som sikre eller sannsynlige hormonhermere. Selv de miljøgiftene som nå er forbudt påvises fortsatt. DDT ble for eksempel forbudt for 40 år siden, men påvises fortsatt i melken. DDE er en av de miljøgiftene vi finner i aller høyest konsentrasjon. Dette illustrerer hvor vedvarende disse miljøgiftene er, og hvordan tidligere synder «arves» av neste generasjon.

Sårbare babyer

Under graviditeten og under ammingen overføres miljøgiftene fra moren til fosteret eller barnet. Dette er selvsagt svært bekymringsfullt, siden det nyfødte barnet er ekstra sårbart overfor hormonhermere. Det er godt dokumentert at når fostre utsettes for forhold under svangerskapet som ikke er optimale, kan det ha livsvarig påvirkning på deres helse. For eksempel viser mange studier at avkommet til sultende mødre under den nederlandske hungersnøden, fikk økt sykelighet som voksne. Hjernen er i sterk utvikling de første to leveårene. Det samme gjelder immunsystemet. I denne perioden er påvirkningen fra bakteriene som koloniserer tarmen umiddelbart etter fødselen, sannsynligvis svært viktig.

Morsmelk, tarmflora og barnets helse

Vi etablerte i 2002 HUMIS-NoMIC studien nettopp for å se nærmere på sammenhengen mellom miljøgifter i morsmelk, tarmfloraen og barnets helse. Total 2600 mor-barn-par fra alle deler av Norge ble rekruttert til studien. Deltagerne ble bedt om å samle litt morsmelk hver dag i 8 dager, totalt 200 ml, samt å svare på et 4-siders spørreskjema ved bestemte aldre. Spørreskjemaene kartlegger faktorer som kan være av betydning for nivåene i morsmelken. I studien kartlegger vi barnets helse og har spesielt fokus på allergiske lidelser og barnets evne til selvregulering av atferd. Hos 550 barn og deres mødre har vi også kartlagt tarmfloraen. Ett av våre aller første funn var at nettopp DDT ser ut til å påvirke barns atferd. Vi så på barn som hadde dårlig selvregulering og var irritable de første to leveårene, noe som er en risikofaktor for senere ADHD.

I alt 27 ulike miljøgifter ble studert samtidig ved hjelp av den gang helt nye metoder som kunne håndtere og se på sammenhengen mellom miljøgifter samtidig. DDT ble plukket ut av modellen som den miljøgiften som med høy statistisk sannsynlighet på-virket barnets atferd i denne negative retningen.

Merete Eggesbø:

Kort om Økologisk mat

• Mødre med et sunt kosthold med lite miljøgifter har også mindre miljøgifter i morsmelken. Det gjelder også inntak av økologisk mat.
• Det er vist at det å gå over til økologisk mat fører til en umiddelbar og stor reduksjon av plantevernmidler i barns urin.
• Gravide som spiser mye frukt og grønt kan ha høyere nivåer enn gravide med «dårligere» kosthold, med mindre de spiser økologisk.
• Antall matvarer med rester av plantevernmidler øker for hvert år, sist jeg så dette undersøkt inneholdt 80 prosent rester. De fleste under «grenseverdiene», men grenseverdier finnes ikke for hormonhermere, så restene kan fint ha hormonhermende effekter.

Mikrober er viktige for immunforsvaret og hjernens utvikling

Etter hvert har vi fått kunnskap om hvor viktig det er med eksponering for mikrober i kritiske perioder etter fødselen. Studier på bakteriefrie dyr viser at møte med bakteriene er helt essensielt for at dyrets immunforsvar skal modnes. Bakteriefrie dyr har et underutviklet immunforsvar med lavere nivåer av sirkulerende B- og T-celler (hvite blodlegemer som er aktive i immunforsvaret). I møte med bakterier utvikles imidlertid immunforsvaret raskt og er da på høyde med det vi finner hos vanlige dyr. En banebrytende studie i 1994 viste at dette ikke skjer hvis dyret møter bakterier først etter en viss alder. Da forblir immunforsvaret underutviklet i resten av dyrets levetid. Det er nå påvist slike kritiske perioder hos dyr, ikke bare for immunforsvaret, men også for hjernes utvikling. Vi regner med at det samme gjelder for spedbarnet, men vi vet ikke når disse periodene er, eller hvilken mengde eller bredde i bakterie-eksponering som er nødvendig for normal utvikling.

Fakta om

Bromerte flammehemmere

Dette er en fellesbetegnelse på om lag 75 organiske stoffer, som brukes som brannhemmere. Det er organiske forbindelser som inneholder brom og kalles av den grunn flammehemmere ettersom innholdet av brom gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne. Grunnet stoffenes effekt som flammehemmere brukes de i mange forskjellige produkter og varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som PC-er og TV-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isolasjonsmidler. Enkelte av de bromerte flammehemmerne er lite nedbrytbare og er forbudt i Norge. Det er mistanke om at disse har en negativ effekt på både miljø og helse. De brytes svært sakte ned i miljøet, og kan derfor akkumuleres og gi høye konsentrasjoner på toppen av næringskjeden.
Kilde: Wikipedia

Perfluorerte stoffer

(PFASer) er en stor gruppe syntetiske stoffer som produseres mange steder i verden. Det er ingen produksjon av dem i Norge. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i prøver av lufta i arktiske områder. PFASer finnes blant annet igjen i fisk både fra innsjøer og fjorder, og fugl og isbjørn fra Arktis.
Kilde: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/perfluorerte-stoffer-pfos-pfoa-og-andre-pfas-er/

E. Coli er viktig for sult- og metthetsfølelsen

I en av våre aller første studier på tarmflora, hvor vi nettopp kartlaspedbarnets tarmflora og utvikling gjennom de fire første levemånedene, fant vi at E. Coli ikke lenger er den vanligste bakterien i nyfødtes tarm, men isteden de opportunistiske stafylokokkene. Interessant nok fant vi at fravær av E. Coli ved 4, 10 og 30 dager var forbundet med at barnet vokste raskere i spedbarnsalderen, noe som er en kjent risiko-faktor for senere overvekt. Om E. Coli var tilstede ved 4-månedersalderen eller ikke, så ikke ut til å spille noen rolle. Det kan være at denne studien er det første holdepunktet for at det eksisterer en kritisk periode også hos mennesket. Eksperimentelle studier støtter oppfatningen om at denne tarmbakterien spiller en rolle i reguleringen av sult og metthetsfølelse. De viser at E. Coli utskiller signalmolekyler som er forbundet med metthetsfølelse 20 minutter etter at måltidet starter. Styring av sult og metthet er et komplekst samspill mellom flere organer og hormonsystemer, men mangler du E. Coli, mister du denne typen regulering av appetitten. Mange tidligere studier har også støttet troen på at det er en sammenheng mellom tarmflora og vekt. Tarmfloraen hos mennesker som lider av fedme er ulik den som finnes hos slanke, også mellom tvillingpar med ulik vekt. Slanke mus legger på seg når de får overført tarmfloraen fra fete mus, uten at dette kunne tilskrives at de spiste mer. Mus som får tarmflora fra en overvektig tvilling, legger på seg, mens mus som får tarmflora fra genetisk lik tvilling som er slank, forblir slank. Dette viser at årsakene til overvekt nok, i hvert fall til dels, kan ligge utenfor enkeltindividets kontroll.

Kanskje vi kan forebygge overvekt

I en annen artikkel viser vi at tarmfloraens sammensetning hos den nyfødte forutsier barnets BMI (forholdet mellom høyde og vekt) i skolealderen. Vi ser at allerede ved 10-dagers alder har tarmfloraens sammen-setning stor innflytelse på BMI ved 12-årsalderen. Men egentlig burde vi ikke bli forbauset, siden vi lenge har visst at antibiotika tidlig i livet øker risikoen for senere overvekt. Vi har også visst at jo tidligere antibiotika blir gitt, jo større effekt har det på vekten senere i livet. Dette er spennende funn fordi man ved å korrigere tarmflora tidlig i livet kanskje kan forebygge overvekt.

Fisk – en hovedkilde til miljøgifter

Miljøgifter kan kanskje ha negative effekter nettopp ved å påvirke tarmfloraen negativt. I en studie på 267 barn fra HUMIS-NoMIC så vi at morsmelkens innhold av miljøgifter påvirket barnas tarmflora, både sammensetningen og dens funksjonelle karakteristika. Spesielt bromerte flammehemmere og de perfluorerte stoffene (PFOS og PFOA) men også noen PCB'er, så ut til å påvirke tarmfloraen.

Vi kan konkludere med at de nivåer av miljøgiftene barn i Norge utsettes for har negativ virkning både på vekt og nevropsykologisk utvikling. Miljøgiftene i morsmelken påvirker også tarmfloraens sammensetning og funksjon. Fisken er dessverre hovedkilden til disse miljøgiftene.