Er sola bare farlig?


Det året vi er inne i, 2015, har FN valgt til det internasjonale året for lys. Dette er veldig bra, for aldri har så mye nytt blitt kjent om lyset og dets virkning som de siste årene. Sola er vår viktigste lyskilde. Den er kilden til nesten alt som er godt! Vi skal se litt på ny forskning om solas virkning på oss mennesker.  


Tekst: Johan Moan, Professor emeritus,
Fysisk institutt, Oslo Universitet.


 shutterstock.com

shutterstock.com

I LANG TID bodde menneskene under ekvator og ble tilpasset den sterke solstrålingen der. Så vandret de nordover, og solmangel ble et problem. For å bøte på det, utviklet de lys hud som slipper mer sol inn i kroppen enn mørk hud. Dermed kunne mer av det sunne D-vitaminet lages. Lenge trodde man at D-vitamindannelse var det eneste positive med sol og solarier, men i løpet av de siste årene har man funnet mange nye helse­gevinster av sollyset, langt ut over de som D-vitamin gir.

Solarier er gode D-vitaminkilder! To ganger
i et solarium hver uke fører vinter nivået av
D-vitaminer opp på et sommernivå
— Johan Moan
 Shutterstock.com

Shutterstock.com

SOL BÅDE SOMMER OG VINTER

Sola er hovedkilden til det livsviktige D-vitaminet, selv her i det kalde nord. En halv time i badedrakt i midtsommersol midt på dagen gir like mye D-vitamin som man får ved å drikke 1/3 liter tran. Dette er nå vel kjent. Videre har forskningen i min gruppe med stor sikkerhet vist at solarier er gode D-vitaminkilder. To ganger i et solarium ukentlig, ti minutter hver gang, fører vinternivået vårt opp på sommernivå. Forskjellen på disse to nivåene kan være opp mot 50 prosent og det er liten tvil om at det er sunnest å holde D-vitaminnivået jevnt gjennom året, slik vi hadde den tiden vi bodde under ekvator. Da hadde vi 110-120 nanomolar D-vitamin i blodet hele året, mens vi i Norge i dag har ca 50 nanomolar om vinteren og 60 om sommeren. Forskjellen skyldes sola, som ikke gir oss noe D-vitamin mellom oktober og april. Derfor bør vi ta inn D-vitamin via maten eller via piller om vinteren, helst 40-50 mikrogram per dag, eller gå litt i solarium. Det er alikevel viktig å huske at man ikke oppholder seg så lenge i solariet at man blir solbrent. Det samme gjelder selvsagt tiden vi befinner oss i sola.

 

 Shutterstock.com

Shutterstock.com

MER ENN D-VITAMIN

Solstråling lager små, sunne mengder av nitrogenmonoksid (NO) og karbonmonoksid (CO). Disse er nerveledningsmolekyler som kroppen har behov for og lager selv. Det kan den gjøre i mørke, men sol­stråling hjelper kroppen litt. NO og CO har mange oppgaver, og hjelper til med å bedre både psykisk helse (følelser/stress), immunfunksjoner (kroppens forsvar) og blodtrykk.

 

SOLING AKTIVERER BRUNING OG DREPER KREFTCELLER

P 53 er et gen som ofte kalles «arvestoffets vokter». Når det aktiveres av sol eller solarier, kan det reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og dermed hindre kreftceller i å formere seg, og i tillegg drepe nydannede kreftceller. I tillegg vil det få et annet gen til å produsere et meget spennende protein som kalles pro-opiomelanokortin (POMC). Det er et stort molekyl som kan dele seg i tre: Den ene delen går inn i de hudcellene som lager brunfarge og aktiverer dem slik at vi blir brune. Den andre delen er et hormon, (ACTH), og den tredje delen av POMC-­proteinet er beta-endorfin, et velkjent opiumsaktig stoff; et lystmolekyl som lindrer smerte og gir lystfølelse. Blant annet skilles det ut under fødsler for å dempe smerte.

Sol og solarier gir både MS-behandling og leddgiktbehandling til folk som måtte trenge det.
— Johan Moan

SOLING SOM MS-MEDISIN

ACTH er et spennende stoff. Det har blitt brukt til behand­ling av multippel sklerose (MS) lenge før man visste at sol kan virke på MS. Philip S. Hench var den som først behandlet MS-pasienter med ACTH. Han fikk i 1950 Nobelprisen for studier av binyrebarkens hormoner, og ACTH er ett av dem. Det brukes også i leddgiktbehandling. Med andre ord gir sol og solarier både MS-behandling og leddgiktbehandling til folk som måtte trenge det. Det er ikke rart at forekomsten av disse sykdommene avtar jo nærmere ekvator vi kommer. Det samme ser ut til å gjelde diabetes.

 

SOLING UTLØSER LYKKEMOLEKYLER

At sola faktisk utløser lykkemole­kyler og beta-endorfiner forklarer hvorfor vi bokstavelig talt lokkes ut i sola. Selvsagt kan lykkefølelsen friste svake sjeler til å overdrive soling og solariebruk og noen forskere snakker om solavhengig­het, «tanoreksi», hos enkelte. Uansett er den nyoppdagede sol-produksjonen av beta-endorfiner et sterkt argument for at moderat soling er sunt. At overdreven soling og solariebruk kan føre til hudkreft, er noe vi har hørt i tiår og som utvilsomt er korrekt. Jeg har selv forsket på hudkreft i 20 år, men de siste års forskning mer enn antyder at nettoeffekten av sol er positiv. Vi bor i et sol­fattig land, der for eksempel D-vitamin ikke dannes i den lange perioden fra september til mars. Kanskje det vil være klokt av oss å reise litt mer til Syden i vintermånedene

Vi bor i et sol­fattig land, der for eksempel D-vitamin ikke dannes i den lange perioden fra september til mars. Kanskje det vil være klokt av oss å reise litt mer til Syden i vintermånedene?
— Johan Moan

RESISTIN - ENDA EN GRUNN TIL AT SOLING ER SUNT

Resistin er et nyoppdaget stoff (2001). Det skilles ut av immun­celler og av hudceller. Trolig er det helsemessig uheldig å ha for mye resistin. De fysiologiske rollene til stoffet blir nå ivrig dis­kutert av forskerne. Man aner at det spiller en rolle i at overvekt og diabetes oppstår. Personer med høye resistinnivåer har ofte mye lipoproteiner av LDL-typen (det dårlige kolesterolet som er uheldig med tanke på hjerte- og kar sykdommer). Autoimmune sykdommer, kreft og astma blir også nevnt. Personer med høye resistin-nivåer ser ut til å ha lave D-vitaminnivåer. Ultrafiolett stråling reduserer antakelig resistin-nivået. Dette er observert hos psoriasispasienter etter store behandlingsdoser med solarielik stråling. Vi aner at disse nye funnene viser oss enda en grunn til at soling er sunt. Trolig fikk vi ikke vår hvite, nordiske hud på slump! Det ser altså ut til at oppmerksomheten som vies hudkreft forårsaket av sol er mindre viktig, kanskje også til hverdags, enn godene som følger med solstråling.

 

FILAGGRIN - HYPPIGERE I NORD ENN I SØR

Filaggrin er et fiberdannende protein i huden. Det er en for­løper for en naturlig solkrem som reduserer mengden med ultrafiolett stråling som når inn i kroppen. Det ser ut til å være hyppigere forekommende mutasjoner i filaggrin i nord enn sør i Europa. Dette betyr at vi i Nord-Europa får mer sol inn i kroppen enn de får som bor lenger sør, noe som viser at sol er sunt for oss!

En annen viktig rolle solstrålingen har, er at den holder styr på døgnrytmene våre. Dette skjer via øynene. Men det er en annen helsehistorie enn hudens historie!

 

OM FORFATTEREN


  Foto: Aksel Kjær Vidnes

Foto: Aksel Kjær Vidnes

Solens advokat

Johan Moan har tatt solen i forsvar gjennom hele sin karriere som forsker. 

Moan er seniorforsker ved Radiumhospitalet og pro­fessor emeritus i fysikk ved Universitetet i Oslo. I hele sin 47-årige karriere som forsker har han studert helsevirknin­gene av lys og solstråling. Han er den i Norge som vet mest om hvordan lyset påvirker oss, og var blant de første som fant ut at solen er kroppens viktigste kilde til D-vitamin. Moan blir nå regnet som en av verdens ledende eksperter innenfor D-vitaminforskning.


Spennende artikkel?

GJØR DIN VIKTIGSTE HELSEINVESTERING:
Bli kjent med Sunnhetsbladet!

– Sunnhetsbladet har levert inspirasjon og effektive helseråd siden 1881. Nå får du norges første helsemagasin til spesialpris! Hva venter du på?

Bruk rabattkode "Sommertilbud2015".

LIVSSTIL / KROPP & HELSE / TRENING / KOSTHOLD / MENTAL HELSE / FORELDRE & BARN / PORTRETTER & INTERVJUER / NATUR & FRILUFTSLIV / MILJØ / DYREVELFERD