Sitter vi oss syke?


Hvordan kan noe alle gjør hver eneste dag, være så farlig for
helsen vår? Det er akkurat det ekspertene nå forteller oss. Uttrykket «Sitting is the new smoking» ble først uttalt av en forretningsmann,
men siden den gang har forskerne kommet med bevis på et
nytt felt som kalles «stillesittende fysiologi».

 

 • Artikkel fra Sunnhetsbladet 05/2015 •
TEKST: ERNEST MEDINA, PROFESSOR I FOREBYGGENDE HELSE
FOTO: STOCKSY.COM, SHUTTERSTOCK.COM



TENK på en normal dag, fra du står opp til du legger deg. Hvis du er noenlunde lik 25 prosent av verdens befolkning, sitter du i minst 8 timer i døgnet! (Bauman, 2011). Til vanlig bruker vi 60-70 prosent av den våkne tida vår med såkalte stillesittende aktiviteter.

Bør stolen merkes med fare?
Ikke rart at forskerne er kommet fram til at langvarig bruk av stolen kan være farlig for helsa. Hvilket annet lovlig produkt vil ta livet av brukerne når det blir brukt nøyaktig etter bruksanvisningen? Det er riktig, røyken. Men hvor ille er det at vi sitter for mye? Er det virkelig like galt som å røyke? I følge kardiolog Martha Grogan ved Mayo-klinikken i USA er det ett fett: «For folk som sitter mesteparten av dagen, er risikoen for hjerteinfarkt omtrent den samme som for røykere.»

 

Øker risikoen for alle sykdommer
En gjennomgang av alle de beste forskningsstudiene om farene ved å sitte ble publisert 20. januar 2015 i tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Aviroop Biswas og hans kolleger konkluderte med at sitting øker risikoen for å dø av enhver årsak, inkludert økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2.

 

HDL går ned og LDL opp
Hvordan kan altfor mye sitting skade kroppen din? Enzymer som bryter ned fett, reduseres. Det samme skjer med det gode kolesterolet (HDL), mens det dårlige kolesterolet (LDL) øker. Insulin blir mindre effektivt. Fettsyrer øker og det samme gjør kronisk betennelse. Det foregår også fysiske og kjemiske endringer i hjernen som reduserer stoffskiftet og som i negativ grad påvirker andre fysiologiske funksjoner, ifølge James Levine, MD, også fra Mayo-klinikken.

 

Aktiv sofagris i faresonen uansett
Hva om du får dine 30-60 minutter med regelmessig mosjon, betyr det at du kan sitte resten av dagen? Ifølge all tilgjengelig forskning gir den regelmessige mosjonen en viss beskyttelse, men den tar ikke bort hele risikoen. Er du en «aktiv sofagris» er du uansett i risikosonen for å få alle sittesykdommene. Å forvente at dine små doser med mosjon skal oppveie en dag med sitting er som å tro at en multivitamintablett vil beskytte deg mot følgene av et kosthold som består av fast-food.

 

Gode råd – det neste bedre enn det forrige
Så hva kan du gjøre for å beskytte deg selv mot et arbeidsmiljø hvor vi i økende grad ender opp med å sitte ved et skrivebord stirrende på en dataskjerm? Her er tre forskjellige forslag til løsninger som du kan ta i bruk med en gang. 

 

1. Ta en stående pause
Akkurat som røykere som aldri går glipp av sine røykepauser, trenger vi å etablere pauser i stående stilling. Den enkleste er å stå opp og gå hver time! Du kan marsjere på stedet hvil eller gå rundt på kontoret. Enda bedre er det å rusle ned i vestibylen eller trekke litt frisk luft utenfor. Bruk ei vekkerklokke eller mobilen for å hjelpe deg til å huske. 

2. Bruk et skrivebord i ståhøyde
Selv om du ikke trenger å stå i åtte timer om dagen, er det lurt å øve inn riktig ergonomi. Et skrivebord i ståhøyde kan være en enkel måte å unngå risikoen for altfor mye sitting. En nylig publisert studie er den første som kommer med en konkret anbefaling: Begynn med å stå to timer for hver åttende time du sitter. 

Øk gradvis til du etterhvert står halvparten av tiden. (Buckley et al, 2015). Det finnes mange skrivebord i ståhøyde på markedet tilpasset stasjonære og bærbare PC-stasjoner. Hvis du bruker et slikt skrivebord, må du også bruke et mykt underlag til å stå på. Unngå for all del å stå med høye hæler i lange perioder av gangen.

3. Bli en aktiv stående

Det kan du gjøre ved å bevege deg mens du står. For eksempel bruke en tredemølle på veldig lav hastighet mens du arbeider. Det er i dag mange nettsteder som også viser øvelser du kan gjøre mens du står ved et skrivebord. Et eksempel er www.standingfit.com. Er det mulig å arrangere et spasérmøte i stedet for å sitte rundt et møtebord? 

Ved å følge disse forslagene kan du beskytte deg mot en økende helserisiko for å få en «sittesykdom». Etablerer du en aktiv livsstil i alle dine våkne timer, vil det være en stor bonus til ditt vanlige mosjonsregime og gi deg en sunn kropp og gi god beskyttelse mot vår moderne livsstil.


KILDER: Adrian Bauman, PhD, MPH, Barbara E. Ainsworth, PhD, MPH, James F. Sallis, PhD, Maria Hagströmer, MPH, PhD, Cora L. Craig, MS, Fiona C. Bull, PhD, Michael Pratt, MD, MPH, Kamalesh Venugopal, PhD, Josephine Chau, MPH, Michael Sjöström, MD, PhD. The descriptive
epidemiology of sitting. A 20-country comparison using the International Physical Activity Questionnaire (IPAQ). American Journal of Preventive Medicine, 2011;41(2):228–235. Aviroop Biswas, BSc; Paul I. Oh, MD, MSc; Guy E. Faulkner, PhD; Ravi R. Bajaj, MD; Michael A. Silver, BSc; Marc S. Mitchell, MSc; and David A. Alter, MD, PhD. Sedentary Time and Its Association With Risk for Disease Incidence, Mortality, and Hospitalization in Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. Annals of Internal Medicine. 2015;162(2):123-132 • John P Buckley, Alan Hedge, Thomas Yates, Robert J Copeland, Michael Loosemore, Mark Hamer, Gavin Bradley, David W Dunstan. The sedentary office: a growing case for change towards better health and productivity. Expert statement commissioned by Public Health England and the Active Working Community Interest Company. British Journal of Sports Medicine, 2015;0:1–6. • Levine, James. Get Up! Why Your Chair is Killing You and What You Can Do About It. July 2014. St. Martin’s Press. ISBN: 9781137278999.