Jobber skolen mot menneskenaturen?


De mest lekne elevene, med det største potensialet for å lære, sliter mest med å tilpasse seg skolen og ender ofte opp som skoletapere.
«Det er jo som å være i fengsel!»

 

• Artikkel fra Sunnhetsbladet 05/2015 •
TEKST: TORKIL FÆRØ, FRILANDSLEGE, FOTOGRAF OG
DOKUMENTARFILMSKAPER • FOTO: STOCKSY.COM



ETTER en knapp uke hadde 6-åringen satt fingeren på det psykologer den senere tid har innsett: At skolen motarbeider barns medfødte læringsinstinkter og det til en høy pris.

I disse dager dømmer vi forsvarsløse barn til ti års skolegang der de må sitte stille, høre på lærerne, ta tester, lese det de blir bedt om å lese og skrive det de blir bedt om å skrive. De som av ulike årsaker ikke klarer å sitte stille, medisinerer vi så de klarer det.

Det eneste gale barna har gjort for å få denne straffen, er å være barn.

Som lege møter jeg mange skoleskadede barn og voksne, og det er jeg grundig lei av.

Født som læremaskiner
Barn blir født som læremaskiner, brennende etter å lære. De er nysgjerrige, lekne og omgjengelige.

Men på skolen må dette dempes for å få ro i klassen.

Det lærerike, frie samspillet er kontrollert av voksne. Alle elevene må lære det samme pensum i samme tempo, og de lærer bare sammen med barn på samme alder.

Elevene som har fått det beste lærepotensialet, med ekstrem nysgjerrighet og lekenhet, sliter mest med å tilpasse seg skolen og ender ofte opp som skoletapere.

 

Skolen arbeider mot menneskenaturen, med stor slitasje på både lærere og elever som resultat.
 

Kreativ tilpasning
Peter Gray, psykolog og forsker ved Boston College i USA, skriver i sin banebrytende bok Free to learn: «I jeger- og samlersamfunnet er det nødvendig med kontinuerlig kreativ tilpasning til ustabile naturforhold.»

Det krever at alle bruker sin egen dømmekraft. De må være selvsikre, viljesterke, kreative og villige til å ta risiko. Oppdragelsen deres fremmer disse egenskapene. De aksepterer at det er en ukontrollerbar verden og bruker isteden kreftene til å ta kontroll over seg selv. For å få til dette leker barna fritt så mye de kan og har sjelden plikter før i 15 årsalder.

I fri lek lærer barna å ta egne avgjørelser, overvinne frykt, løse egne problemer, takle vanskelige følelser, få venner, skape og følge spilleregler. Kort sagt å ta kontroll over egne liv.

Ikke destruktiv for alle
Våre forfedre visste at motvillig lærdom ikke fester seg. De forsto at bærekraftig læring skjer best når egen motivasjon styrer. Hvorfor stoler vi ikke lenger på barnas evne til å lære og å utvikle seg selv?

Vi har fratatt dem enhver kontroll over egen hverdag, selv om vi vet at det betyr å fremme angst og depresjon.

Hvorfor presses de gjennom et system der alle sitter igjen med den samme kunnskapen etter ti år? Hvorfor blir vi overrasket når en tredjedel av elevene dropper ut av videregående skole når de endelig selv får velge?

Skolen er selvfølgelig ikke like destruktiv for alle. Mange klarer seg fint igjennom skoletiden uten åpenbare plager, uvitende om at de ikke har lært så mye som de kunne.

Men for en del unge mennesker er bivirkningene ved skolen en følelse av hjelpeløshet og meningsløshet. De føler at eksterne faktorer bestemmer over livet deres i stedet for dem selv.
 



Men det alvorligste problemet er at for altfor mange er skoletiden en kontinuerlig, traumatisk opplevelse som i varie-rende grad viser seg i angst, depresjoner og utmattelse – og som gir et voksenliv med redusert livskvalitet og lav selvtillit.

Som lege møter jeg mange skoleskadede som mottar psykologisk behandling, er innsatt i fengsel eller i verste fall ender som et tall i selvmordsstatistikken.

Foreldrene blir medsammensvorne
Hva kan vi foreldre gjøre? Skolen i dag tvinger foreldre til å bli medsammensvorne som må følge opp barnas lekser. De må mase og lokke som skolens forlengede arm, i stedet for å ha verdifull familietid. Mange tør heller ikke ta barna ut av skolen noen dager, selv til aktiviteter de vet barna vil lære mer av enn den tilsvarende tiden på skolen.

De har godtatt samfunnets løgn om at det bare er gjennom langvarig skolegang at fremtiden sikres.

Dette handler ikke om lærerne, det er ikke de som har bestemt at jobben deres er å presse umotiverte elever til å pløye seg gjennom lærebøker for å score høyt på nasjonale tester. Helst vil de vel ha det gøy på skolen, de også.

Det er systemet og spesielt den manglende valgfriheten, som er problemet.

Elevstyrt læring
Så hva kan vi foreldre gjøre? I hvert fall demme opp for den manglende frie leken ved å passe på at barna etter skolen har tid til uorganisert, egenstyrt aktivitet med venner.

Vi kan med god samvittighet ta dem ut av skolen for aktiviteter som familien synes er verdifulle. Ikke minst bør vi velge skoler som jobber med og ikke mot barnas nysgjerrighet og frie lek.

I Massachusetts, USA, ligger Sudbury Valley School. Det er en skole som er drevet etter demokratiske prinsipper, slik jeger- og samlersamfunnene fungerer. Uten klassetrinn lærer barna på tvers av aldersgrupper. Elevstyrt læring gjennom lek, nysgjerrighet og samarbeid er grunnpilarene i utdanningen.

Læringen er uten fast pensum, drevet av elevenes egne interesser der lærerne er støttespillere og rådgivere på elevenes forespørsel. I dag finnes over 50 skoler av denne typen i USA og Europa.

Intuitivt tenker nok flere at dette umulig kan fungere. Men forskning viser at disse elevene gjør det vel så bra i høyere skolegang som barn fra ordinære skoler. Samtidig føler de mer tilfredshet og kontroll over egne liv.

Vi må ikke stå i veien
I vår globale, komplekse og hurtig forandrende verden trenger vi barn med variert kunnskap. Hva som er nyttig å kunne om 10, 20 eller 50 år er umulig å forutsi. Men vi vet at vi trenger barn som har fått like muligheter til å uttrykke sine forskjeller.

Vi må derfor etablere moderne læresentre som kan støtte dem i å finne sin egen vei. De bør bli genier i ordets opprinnelige greske betydning; Geni var ånden som var til stede ved fødselen for å sikre at barnet ble unikt.

Vi må lære av jeger- og samlerkulturens hardt ervervede kunnskap: Vår viktigste jobb som voksne er å ikke stå i veien.

Samfunnsforsker og kriminolog Nils Christie skrev allerede i 1971 at skolen tar barndommen fra ungene og at den er en interneringsleir for den oppvoksende slekt.

La det ikke gå 44 år til før det skjer en endring!



Les mer om Sudbury-skolene på disse nettstedene: www.sudval.org, https://no.wikipedia.org/wiki/Sudbury_Valley_School, www.Roskildesudburyskole.dk

Kilde: Kronikken ble først publisert i Aftenposten