Rydd en strand i vår!


Norges kyst strekker seg over mer enn 100 000 kilometer, og de fleste nordmenn har et forhold til kysten. Vår kyst oppfattes gjerne som opprinnelig, uberørt, arktisk og ekte, et inntrykk som også reiselivsnæringen gjør sitt beste for å forsterke. Likevel, når en begynner å se litt nærmere på hvordan det ser ut på strendene våre, i viker og bukter, utaskjærs og innaskjærs, så er det likevel ganske tydelig at sannheten stedvis er en helt annen.
 

Tekst og foto: Bo Eide


De siste fire årene har Hold Norge rent arrangert den nasjonale Strandryddedagen, et initiativ for å få nordmenn ut i naturen for å rydde kyst og strender. I 2011 deltok om lag 2000 mennesker, i fjor var antallet strandryddere steget til over 12 000, og det ble fjernet 132 tonn søppel fra mer enn 300 kilometer med kystlinje. Og likevel er det store mengder søppel igjen langs kysten vår, gjerne på de samme stedene som det ble ryddet i fjor. Hvorfor?

Mennesket setter spor etter seg.

 Plast finner veien inn i øko-systemet

Plast finner veien inn i øko-systemet


1  Hvert år ender det opp om lag 10 millioner tonn søppel i havet på verdensbasis.  Det er like mye som hele Norges årlige søppelproduksjon. I Nordsjøen alene er anslaget 20 000 tonn.
2 Når først søppel har funnet veien til havet, vil havstrømmer, kyststrømmer, tidevann og vind sørge for at det blir spredt over store områder.  I havet er det ingen grenser, og havstrømmer kan over tid frakte ting fra en verdensdel til en annen. En plastflaske kan krysse Nordsjøen på noen uker, fra f. eks Japan til USA kan det ta et år eller to.
Størsteparten av det som ender opp i havet, om lag 70 prosent, vil raskt synke til bunns. De resterende 30 prosent vil enten forbli i havet, eller skylles på land, kanskje langt unna der det kom fra.   
En svært stor del, hele 90 prosent, av det søppelet som ender opp i havet, er av plast. Plast finnes i mange former,
men mye av den plasten vi bruker til daglig, er av typer som flyter, og er svært motstandsdyktige mot nedbrytning. En vet per i dag ikke hvor lang tid det tar før plast brytes ned i naturen, men 400-500 år for en plastflaske er et forsiktig anslag. Stor plast vil brytes ned mekanisk til mindre biter, men vil frem-deles være plast. Har plast først endt opp i havet, så er det med andre ord svært sannsynlig at det skyller i land et eller annet sted etter hvert.
5  Strøm- og vindforhold i Atlanterhavet og Nordsjøen gjør at Norges lange kyst mottar mye mer enn sin del av avfallet som flyter rundt her. Til sammen gjør dette at en mange steder kan finne strender som ser ut som stranda på bildet og som får nytt påfyll hvert eneste år.
Hva finner en som søppel på stranda?
På verdensbasis er det mest såkalt tilfeldig avfall en finner skylt i land på kysten, det vil si flasker, beholdere, poser og innpakning i alle former, engangsbestikk, pakkeplast osv.  Også sigarettfilter er plast, og dette er den enkelte tingen en finner absolutt mest av. Videre er det mye industriell emballasje, plasttau, fiskegarn og annen plast.
I våre farvann, der mesteparten av avfallet kommer fra land som har en noenlunde bra fungerende søppelhåndtering, er fordelingen litt annerledes. Nær byer og mye besøkte strender er det fremdeles avfall fra brukere som dominerer, dvs. emballasje av alle typer. Men langs størsteparten av kysten vår kommer det meste av det som ryddes, fra båter og annen aktivitet på sjøen. Igjen er emballasje en stor del, men det er også svært mye tau, garnrester, linerester og annet som en forbinder med aktivitet på sjøen. Om en rydder nær renseanlegg og befolkede områder, finner en også mye av det som vi ikke bør kaste i do, men likevel gjør, som q-tips, bleier o.l.

 Et nærbilde av strandsand, avslører små biter av plast.

Et nærbilde av strandsand, avslører små biter av plast.

 Ivrige strandryddere fjerner fiskenett. Disse kan sitte svært godt fast.

Ivrige strandryddere fjerner fiskenett. Disse kan sitte svært godt fast.


Hva er så problemet med søppel i havet og på strendene?

En kan fort tro at en forsøplet strand i hovedsak er et visuelt problem. Det ser jo ikke pent ut, særlig hvis en på forhånd har forventet en ren og fin strandopplevelse. Det er heller ikke trivelig å måtte tråkke rundt mellom flasker og bleier, fiskeredskaper, engangsbestikk, lyspærer og matemballasje når en er på strandtur. For mange steder i verden, særlig der de lever av turisme, er det absolutt største problemet nettopp søppel fra havet. Det koster rett og slett store summer å rydde opp i dette, gjerne hver dag fordi badegjester forventer en ren strand.
Også for de som ferdes på havet, kan søppel være et problem: det kan sette seg fast i propeller og vanninntak, fiskeutstyr kan henge seg fast, en kan kjøre på ting osv.
Søppel i havet er likevel et større problem for de som lever der. Man har funnet nesten 300 ulike arter av dyr som enten har spist, eller satt seg fast i søppel som finnes i havet. Dette er dyr av alle arter og størrelser, fra plankton til hval, fra små dypvannsfisk til albatross og skilpadder, sel og torsk. Å spise plast kan skade dyrene fysisk innvendig, det kan gjøre slik at de ikke kan spise normale matmengder, og det kan føre til at de får i seg mere miljøgifter enn ellers.
Å sette seg fast i en drivende plastpose, et stykke fiskesnøre eller et garn som noen har mistet, vil i de aller fleste tilfellene føre til at et dyr dør, eller skader seg i forsøket på å komme seg løs.
 Søppel i havet kan også ha andre effekter på miljøet – en har begynt å se alvorlig på hvordan de aller minste søppel-bitene, mikroplasten, kan virke på arter og miljø, og det er også dokumentert at arter kan spre seg som blindpassasjerer på søppel som krysser verdenshavene, og potensielt bli et problem der de kommer i land igjen.
Hva kan så du gjøre?
Rydd en strand i vår du også!  Den 9. mai arrangeres den nasjonale Strandryddedagen for femte gang. Målet er å få mer enn 20 000 mennesker ut i naturen for å rydde, og for å skape oppmerksomhet rundt det miljøproblemet strandsøppel representerer.
Strandrydding gir deg trening og naturopplevelse, du hjelper miljøet og de som lever i naturen, og det gir dem som kommer etter deg, en bedre opplevelse.
Og hva skal du gjøre med søpla når den er samlet sammen i sekker? Ta kontakt med ditt lokale renovasjonsselskap, eller miljøansvarlig i kommunen, gjerne på forhånd, før du rydder. Renovasjonsselskaper og kommuner i hele landet er informert om Strandryddedagen, og vil være behjelpelig med å ta imot det som er samlet inn.

 Artikkelforfatteren i nærkontakt med strandsøppel.

Artikkelforfatteren i nærkontakt med strandsøppel.

Vi sees i fjæra i vår!
,