Klimakunnskapen er blitt sikrere


Klimakunnskapen er blitt enda mer sikker. Forskningen viser med tydelighet at det har blitt varmere, og forskerne ser store endringer i hele klimasystemet, selv i dyphavet på flere tusen meters dybde, konkluderer FNs klimapanel i en ny rapport om det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer.I 1995 sa forskerne at det var 50/50 prosent sjanse for at menneskelig aktivitet har påvirket den globale oppvarmingen. I 2001 hadde sannsynligheten økt til 67 prosent og i 2007 til 90 prosent. I den nye rapporten slås det fast at det er minst 95 prosent sikkert at vi mennesker har stått for mesteparten av oppvarmingen siden 1950. 
 

Tekst og foto: Naturfotograf og forfatter Tom Schandy
 


I naturvitenskapene er 95 prosent sikkerhet antakelig så nær man kan komme full sikkerhet. Samtidig er usikkerheten større enn tidligere om hva dette vil føre til i framtiden. Fortsetter vi som i dag, kan temperaturen i år 2100 i verste fall ligge opptil 5,4 grader høyere enn i førindustriell tid.

 Drammenselva i flom, vest for Krokstadelva

Drammenselva i flom, vest for Krokstadelva

Forsommeren 2013 var preget av store flommer i Norge, her fra Drammensvassdraget. Slike flommer vil det bli mer av i årene som kommer som en følge av klimaendringer.
Det finnes skeptikere til FNs klimapanel, men bak en slik rapport ligger et omfattende arbeid med innspill fra et stort antall spesialister på de enkelte fagfeltene.

Over 1000 forskere fra 63 land ble nominert til å være med i arbeidsgruppen for denne rapporten. Av disse ble det valgt ut 209 forfattere og 50 ekspert-redaktører fra 39 land. Av disse er fem fra Norge. I tillegg har mer enn 600 fageksperter bidratt med spesifikk kunnskap. Rapporten er videre basert på over 9200 vitenskapelige publikasjoner og over 2 millioner gigabyte med talldata fra klimamodellsimuleringer.

Det første utkastet av delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget ble sendt på høring i november 2011. Alle eksperter har kunnet registrere seg på Klimapanelets nettsider for å gi kommentarer under høringen. Arbeidsgruppen fikk inn 21 400 kommentarer fra 659 eksperter. Andreutkastet gikk på høring hos både eksperter og nasjonale myndigheter i en periode i oktober og november 2012 og resulterte i 31 422 kommentarer fra 800 eksperter og 26 myndigheter.

Sisteutkastet ble sendt medlemslandenes fagmyndigheter. Det var på 2014 sider med 1250 vitenskapelige figurer og diagrammer. Også dette utkastet ble grundig kommentert, det kom inn 1855 kommentarer fra fagmyndighetene i 32 land. Det er derfor ikke noe tilfeldig dokument som legges fram, men den best tilgjengelige kunnskapen som finnes om dette temaet på jord.

Ingen tvil

I følge rapporten er det ingen tvil om at jorda har blitt varmere det siste århundret. Temperaturen på overflaten har steget med ca. 0,9 °C fra 1901 til i dag. Isen på Grønland og i Antarktis skrumper inn, likeså breer i mange fjellområder, og havisen i Arktis krymper.

En av grunnene til at kunnskapen nå er mer sikker, er at modellene har blitt bedre. I tillegg har man analysert mange flere datakilder. Det har blitt utviklet fire nye utviklingsbaner med ulike konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren for å besvare det store spørsmålet: Hva skjer hvis vi slipper ut så eller så mye klimagasser?

Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 °C fra 1880 til 2012. Det er variasjoner fra år til år og fra tiår til tiår, men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er helt tydelig. De siste 30 årene har hvert tiår vært varmere enn det forrige, og disse tre tiårene har vært de varmeste tiårene siden 1850. De siste 30 årene er også den varmeste 30-årsperioden de siste 1400 år.

De siste 15 årene har ikke temperaturen i atmosfæren økt like raskt som i perioden 1951-2012. Dette skyldes en avkjølende effekt knyttet til naturlig variasjon, blant annet omfordeling av varme i havet, vulkanutbrudd og at vi er inne i en naturlig 11-årig syklus med noe mindre energi fra sola.

Endringer i solinnstråling har ikke bidratt til global oppvarming i perioden 1986-2008, hevder klimapanelet. Men solens strålingsnivå varierer i en naturlig 11-årig syklus, og dette påvirker klimaet i enkelte regioner. Klimamodellene kan ikke forklare de observerte endringene over lengre perioder uten at det tas hensyn til menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Skrekkscenario

Det verste scenariet er et høyutslippsscenario hvor vi i bunn og grunn fortsetter å brenne olje til det er tomt. Utslippene øker kraftig, avskogingen fortsetter og verdens befolkning øker raskt. Innen år 2100 anslås det at dette verst tenkelige alternativet vil gi en oppvarming på mellom 3,2 °C og 5,4 °C grader sammenlignet med førindustriell tid. Samtidig vil havnivået stige med mellom 45 og 82 centimeter fra i dag. Det vil bli en verden som mennesket aldri har levd i.

I rapporten er det også beskrevet et helt nytt lavutslipps-scenario som blant forskerne kalles «den optimistiske nykommeren». Dette scenarioet er det eneste som vil gi en verden hvor togradersmålet med høy sannsynlighet kan nås, altså at temperaturen ikke stiger mer enn to grader. Forutsetningen er at de globale utslippene slutter å vokse innen et par år, for så å falle kraftig etter 2020. Den globale oppvarmingen vil da ligge på mellom 0,9 °C og 2,3 °C grader i år 2100. Nesten 200 FN-land er enige om å prøve å begrense oppvarmingen til 2 °C for å unngå farlige klimaendringer, men rapporten viser med all tydelighet at det kan bli veldig vanskelig å nå dette målet.

Nedbørstrenden fortsetter

Sunnhetsbladet - folk pa¦è isbre
Havisen i Arktis forsvinner, noe som vil forsterke oppvarmingen ytterligere. Hvite isflater reflekterer solvarme, blått hav absorberer solvarme.
Hvordan vil dette påvirke Norge? Det forventes 5 til 30 prosent økning av gjennomsnittlig årsnedbør mot slutten av dette århundret. Det er ventet at den største økningen vil komme høst, vinter og vår, mens det blir mindre endringer i sommermånedene. Sør- og Østlandet kan i gjennomsnitt få redusert nedbør sommerstid, noe som kan føre til tidvis tørke. På tross av dette kan det forventes økning av kortvarige store nedbørsmengder. Om vinteren kan nedbøren øke med så mye som 40-50 prosent i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet dersom klimagassutslippene fortsetter på dagens nivå.

Ekstremnedbør

I en varmere verden kan det mot slutten av vårt århundre bli flere og mer intense episoder med nedbør på middels og høye nordlige breddegrader. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil flomstørrelsen kunne øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret. Dette kan føre til økt fare for jord- og snøskred og overvann i byområder. Videre er det forventet at snøsmeltingsflommene vil komme stadig tidligere på året. Mindre av nedbøren vil komme som snø, derfor blir snøsmeltingsflommene mindre mot slutten av århundret, spesielt i de store elvene i de indre delene av Østlandet og Finnmark.

Oppvarmingen av havene vil også få konsekvenser i Norge. Blant annet forventes fiskebestander å flytte nordover og sammensetningen av tarearter langs norskekysten kan endres, noe som kan få store konsekvenser for fiskeriene og havbruksnæringen.

Mindre is

Havisen i Arktis forsvinner, noe som vil forsterke oppvarmingen ytterligere. Hvite isflater reflekterer solvarme, blått hav absorberer solvarme.
Havisen og snødekket i Arktis vil fortsette å avta i vårt århundre, det samme gjelder breene. I Norge vil sannsynligvis flesteparten av breene fortsette å minke i takt med økt temperatur. Videre vil snølinjen krype oppover i terrenget og snøsesongens lengde bli redusert. Det er imidlertid en del usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av breene i Norge. Dette skyldes at breer ikke bare varierer som følge av sommertemperatur, men også av endringer i snøfall. Den forventede bresmeltingen vil kunne få konsekvenser for blant annet vannkraftproduksjon, landbruket, turisme og naturfarer som ras og flom.

Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750 på grunn av økt opptak av CO2. Klimapanelets rapport viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Et surere hav inneholder mindre karbonat, som er en viktig byggestein for alle dyr med kalkskall. Dette kan derfor føre til at fisk og sjøfugl får endret tilgangen på mat. Også korallrevene langs kysten vår trues av havforsuring som følge av økt CO2–nivå i atmosfæren. Kaldtvannskorallrevene fungerer som biologiske oaser på havbunnen og huser et rikt og spennende biologisk.

– Situasjonen er alvorlig, men det er mulig å forhindre de mest alvorlige klimaendringene gjennom raske og omfattende kutt. Jeg håper denne rapporten gir en vitamininnsprøytning i kommende klimaforhandlinger og bidrar til at vi får en ambisiøs klimaavtale, sier Ellen Hambro, direktør for Miljø-direktoratet som en kommentar til klimapanelets rapport.


FNs klimapanel (IPCC)

• 195 land er medlem av FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC).
• Opprettet av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
• Mer enn 800 eksperter fra 85 land er panelets faglige ryggrad og forfatter rapportene. Medlemslandene og andre kan nominere forfattere til panelet. Forfatterne velges av panelets byrå, som består av 31 eksperter og forskere.
• Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn.