Palmeolje – fordel eller fare?


Palmeoljen er blitt en vanlig del av det vestlige kostholdet. Den benyttes i alt fra margarin, såpe og biodrivstoff til babygrøt, kjeks, potetgull, supper, sauser og frokostblandinger. Dessuten er den vegetabilsk. Likevel løfter både kostholds-og miljøverneksperter advarende pekefingre.

 

Tekst Per de Lange


PALMEOLJEN utvinnes fra oljepalmetreet, hovedsakelig typen Elais guineensis. De røde fruktene er særdeles rike på en mørk olje. Palmeoljen er den rimeligste oljen på markedet, til dels fordi både dyrking og utvinning er relativt enkel. Palmeoljen er da også den mest produserte vegetabilske oljen på verdensbasis, med en fordobling av produksjonen siden 2000. Dersom ekspansjonen fortsetter, forventer UNEP/Greenpeace nok en fordobling innen 2020. Indonesia og Malaysia er de største produsentlandene i dag, med 85 prosent av verdensproduksjonen. Flere andre land i tropene prøver også å komme inn på markedet, ettersom etterspørselen er økende.

 Shutterstock.com

Shutterstock.com



Palmeolje og helse

Palmeoljen, liksom kokosnøttoljen, er en vegetabilsk olje med et relativt høyt innhold av mettede fettsyrer, ca 45 prosent, hvor palmitinsyren dominerer. Til sammenligning har soyaoljen 16 prosent, olivenoljen 15 prosent, solsikkeoljen 12 prosent og rapsoljen 7 prosent. Palmitinsyren gir ofte økt totalkolesterol i blodet, fulgt av en stigende risiko for hjerte- og karsykdom. 

Dette forstyrrer det enkle bildet som sier at animalsk fett er uheldig for hjertet, mens fiskeoljer og vegetabilske oljer har fordeler. De fleste bilder er imidlertid ikke entydige, ikke
minst når det gjelder helsen. 

Palmeoljen, sammen med andre vegetabilske oljer og fiskeolje, har relativt mye umettet fett sammenliknet med animalsk fett, med mindre planteoljen er blitt «herdet/hydrogenisert», med andre ord kunstig endret til delvis mettet fett, transfett. Hensikten er å lage faste fettprodukter fra flytende oljer, slik som margarin. Mettet fett gir dessuten sprø kjeks, kornblandinger og stekte poteter. Studier viser imidlertid at transfettsyrer i vegetabilsk fett er like uheldig som mettet fett. Dessuten finnes kolesterolet bare i animalsk fett og fiskeoljer – og ikke i planteoljer. Brunfargen på palmeoljen skyldes forresten beta-karoten, som omdannes i kroppen til vitamin A.

En kjeks eller en tallerken suppe laget på palmeolje nå og da, vil ikke være spesielt helseproblematisk, men så absolutt uheldig i daglig og større inntak.

 

Det dreier seg altså mer om relative verdier og mengden av inntak av ulike matvarer enn selve produktet. En kjeks eller en tallerken suppe laget på palmeolje nå og da, vil ikke være spesielt helseproblematisk, men så absolutt uheldig i daglig og større inntak. En stor del av bekymringen dreier seg derfor om hva man spiser mest av. Palmeolje i stadig flere ferdigprodukter vil på sikt være uheldig for hjertehelsen til den det angår. Men dersom planteoljen er en del av en pizzabunn, vil det være relativt mer bekymringsfullt for en vegetarpizza enn for en pizza med kjøttpålegg i tillegg til mye ost. Både kjøtt og ost har enda mer mettet fett enn selv palmeolje.

Dessuten dreier dette seg mye om matprodukter som appellerer til barn og unge. Man kan lett få et stort inntak av palmitinsyre tidlig i livet, alt etter hvor stort forbruket er av produkter laget med palmeolje.

 Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

 Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com


Palmeolje og miljøet

Palmeoljen produseres på store plantasjer med oljepalmer, hvor regnskog og annen skog er ryddet bort for å gi rom til nydyrkingen. Dette er i utgangspunktet ikke noe nytt når det gjelder kommersiell dyrking av nyttevekster. Skogrydding har i alle år vært forløperen for kommersiell dyrking av alt fra kaffe, te, tobakk, bomull og poteter i spritproduksjon til matvekster som kål, gulrøtter, epler, appelsiner, bananer og matpoteter. Forskjellen er bare at den siste listen gir mat til sultne, mens den første listen ikke gir mat. Produksjonen av kaffe, te, tobakk, bomull og spritpoteter er da også blitt anklaget for delaktighet i sultproblemet i vår verden.


Palmeoljen produseres på store plantasjer med oljepalmer, hvor regnskog og annen skog er ryddet bort for å gi rom til nydyrkingen.

 

Ettersom produksjon av palmeolje for tiden er et stort økonomisk foretak med enorme profittmuligheter, blir argumentene i debatten desto sterkere. Ser man på palmeolje i mat, ligger helseproblematikken på lur. Tar man også med produksjon av bio-drivstoff fra palmeolje, kommer også miljøspørsmålet inn i bildet.

Palmeoljeproduksjonen truer urfolksgrupper slik som Penanfolket og Orang Rimbaer i Indonesia. De er opprinnelig nomader, som har levd av jakt og matsanking i regnskogen siden uminnelige tider. Nå er de blitt fastboende i landsbyer, omgitt av enorme oljepalmeplantasjer. Skogen er borte og elvene er forurenset fra plantasjer og relatert industri. Selv håndarbeid basert på regnskogens produkter, er borte, slik at disse gruppene er endt opp i fattigdom. Som forventet, har situasjonen også ført til en rekke konflikter mellom plantasjebedrifter og lokalbefolkninger, inklusive overgrep, vold og våpenbruk.


 Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

PALMEOLJEPRODUKSJON

  • Palmene vokser bare i tropiske land og dyrkes på større plantasjer.
  • Regnskog brennes eller hugges ned for å gi plass til plantasjene.
  • De små, røde fruktene på oljepalmen høstes inn en gang i måneden.
  • Etter innhøsting må oljen presses ut av den på et raffineri innen 24 timer, for å unngå at den blir ødelagt.
  • 45 prosent av fettsyrene i palmeoljen er mettet fett, altså mye mer enn i alle andre vegetabilske oljer, bortsett fra kokosoljen.
  • Transfettsyrer lages ved å omdanne oljer rike på umettede fettsyrer til mettede fettsyrer.
  • Mye mettede fettsyrer betyr at oljen blir fast ved romtemperatur og vil fremme risikoen for hjerte- og karsykdom.

Oljepalmeplantasjene truer dessuten det biologiske mangfoldet, ettersom det jo dreier seg om en overgang til en monokultur med tettplantede palmer. Regnskogens innhold av alt fra unge og gamle trær til en stor variasjon av vekster, dyr, fugler og kryp er borte. Plantasjene fortrenger dermed mange plante- og dyrearter. Orangutang og tiger er blant dyrene som forsvinner.

Naturlig skog har evne til å lagre store mengder kulldioksid, CO2, til forskjell fra oljepalmer. Etter hvert som skogen ryddes bort for å plante oljepalmer, blir resultatet en økning av klimagasser i atmosfæren. Avskoging i forbindelse med oljepalmeplantasjene er så omfattende at det kan dreie seg om opptil 20 prosent av klimagassutslippet. Skogsbevaring er nemlig en hovedsatsing for å løse klimaproblematikken.

En del oljepalmeplantasjer utvikles også gjennom drenering av torvmyrer. Dermed frigis store mengder kulldioksid og metan som er bundet i torven. Dersom palmeoljen så benyttes til biodrivstoff, vil den dessuten gi en økning i utslipp av kulldioksid, som på tross av at økt biodrivstoffbruk i utgangspunktet er et tiltak for å skåne miljøet. Dette understreker igjen hvor komplekst bildet ofte er. 

 

Konklusjon 

Oljepalmeutviklingen i den størrelsesorden som nå foregår og planlegges, er ikke en sunn og bærekraftig utvikling, selv om vi daglig kan spise mat som er enda mer helsefarlig og kan foreta daglige utslipp av kulldioksid når vi kjører bilen til jobb.

Flere har derfor engasjert seg i palmeoljesaken, både fra en helsemessig og en miljømessig side. En forbrukerkampanje i 2010-2012 førte til en nedgang i bruk av palmeolje i en rekke ferdigmatprodukter i Norge. Kalkulasjoner kom til at årsforbruket i Norge sank fra ca 15000 tonn til ca 6000 tonn, altså mer enn en halvering. I tillegg arbeides det med en klarere innholdsfortegnelse av typen olje i ulike matprodukter.

Dette viser at mye kan gjøres på forbrukersiden når det gjelder helsehensynet. Skal man imidlertid kunne påvirke den miljømessige siden, trengs ofte sterkere politiske virkemidler, både nasjonalt og internasjonalt.

Palmeoljeproblematikken er imidlertid ikke en enkeltstående sak. Produksjonen av tobakk, kaffe, te, vindruer, bomull og poteter til sprit har den samme dimensjonen over seg. Store områder med regnskog og torvmyrer benyttes, slik at den miljømessige balansen ofte forstyrres. Dessuten er det ingen som mettes av disse produktene.De samme områdene kunne med fordel heller vært benyttet til matproduksjon. 

Vårt fokus på palmeoljen har imidlertid gjort mye for å få inn nye dimensjoner i helse- og miljødebatten. Så får vi engasjere som vi best kan, enten det gjelder et mer bevisst matvalg eller større politisk engasjement.