Camilla – en målrettet drømmer


Aldri har folkehelsen i Norge vært så god som i dag, men vi har fortsatt mange utfordringer, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun er en målrettet dagdrømmer som ønsker å gjøre verden til et bedre sted, først og fremst for dem som bokstavelig talt merker den sosiale skjevheten på kroppen.

TEKST OVE BERNTSEN • FOTO SCANPIX.COM


 

CAMILLA drømmer om at det skal være lett å forske, og at kunnskapen skal komme til nytte og redde liv. At det hun gjør, skal ha betydning i en større sammenheng.

Hun har alltid vært en ivrig og entusiastisk sjel, ja, noen ganger så entusiastisk at hun ikke klarer å stanse. Så det er ikke rart at hun ser for seg at en av de største utfordringene som direktør for Folkehelseinstituttet, er å holde oversikt over enda mer.

I tenårene kjempet hun mot krigen i Vietnam. I dag brenner hun for bedre folkehelse, helse for alle.

Allerede det første året som medisinstudent fant hun noe å gjøre ved siden av studiet. Sammen med tre medstudenter skrev hun en oppgave om innvandrerkvinnenes møte med norsk helsetjeneste. Ikke mange av studentene drev med slike ting.

Samvittighetsfull er for øvrig et annet adjektiv som er benyttet for å karakterisere Camilla. Hun sier det slik:

– Mye av det å være samvittighetsfull innebærer å ha dårlig samvittighet når man ikke er samvittighetsfull nok.

– Hvordan vil sykdomsbildet se ut om et par tiår?

 

SYKDOMMER UTEN EN KLAR ÅRSAK

– Et sannsynlig scenario er at vi vil stå overfor en del sykdommer som vi bare delvis kjenner årsaken til i dag. Etter hvert som befolkningen blir eldre, vil for eksempel demens bli en mer alminnelig sykdom. Vi vil også se en utvikling av nevrologiske, revmatiske og psykiske lidelser som vi ikke forstår fullt ut.

Vi har allerede registrert en nedgang i sykdommer som mer eller mindre er et resultat av vår livsstil. Det er færre dødsfall av hjerte- og karsykdommer, og vi kan sannsynligvis kalkulere med en reduksjon i antall krefttilfeller, først og fremst lungekreft, sier epidemiologen.

– Med unntak av noen små fall under spanskesyken og andre verdenskrig, har gjennomsnittlig forventet levealder bare steget de siste 200 årene, i dag med to måneder i året. Det er fem timer i døgnet og tolv minutter i timen. Slik kan man ut-trykke forbedringen i helsetilstanden og levekårene.

– Hvordan forsker man på sykdommer med ”ukjente” årsaker?

– For det første er det viktig å kartlegge forekomsten av slike sykdommer. Hvor mange har diabetes eller psykiske lidelser? Vi har anslag, men ikke gode nok tall.

For det andre spør vi om hvilken rolle infeksjoner, kosthold og genetisk arv spiller i utviklingen av plagene.

Og for det tredje må vi forsøke å finne ut hva som virker, av medikamenter og livsstil, både for å utsette sykdommen og for
å gjøre det mindre vanskelig å leve med den.

– Antibiotika-resistens er en stor utfordring i dag og i framtiden…

– Vi må bidra på internasjonal basis. Det er jo begrenset hva vi kan gjøre i et lite land i verden, men vi kan være en pådriver for mer restriktive regler i den globale landsbyen.

Dessuten trenger vi innovasjon, det vil si utvikling av nye legemidler og vaksiner for mennesker, og ikke minst for fisk og dyr.

Hun påpeker at matproduksjonen må dreies i en bærekraftig retning, vi må redusere vårt forbruk av kjøtt. For vi skal jo skaffe mat til ni milliarder innen år 2050.

 

 SYKDOMMER SOM LAR SEG FOREBYGGE

Camilla forteller engasjert om de fantastiske mulighetene for norsk medisinsk forskning.

– Vi har et enestående utgangspunkt for å kartlegge årsaker til sykdom.

Som ung hadde hun lyst til å bli så mye, for eksempel teaterregissør, men hun skiftet mening, spesielt etter møtet med en ulykkelig ung jente i en sykehusseng.

– Da skjønte jeg at medisinstudiet var en innfallsport til å gjøre noe viktig og meningsfylt. Dette vil jeg arbeide med, tenkte jeg.

Folkehelsen i Norge er bedre enn noensinne. Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper og sosiale sjikt siden 1990, men den sosiale ulikheten i dødelighet har økt de siste tiårene, og fremdeles dør altfor mange for tidlig av sykdom og skader som lar seg forebygge.

– Det første målet for folkehelsearbeidet er at forventet gjennomsnittlig levealder skal være blant de tre høyeste i verden. Det er et godt mål. Ikke fordi alle nødvendigvis må bli hundre år, men fordi det vil være et tegn på at vi har klart å forebygge at noen dør unge og redusert den sosiale skjevheten.

Vi har ikke klart å stanse utviklingen av overvekt og fedme. Kan vi bli det første landet i verden som snur fedmeepidemien? Kan vi klare å utjevne den sosiale ulikheten i dødelighet? Ja, vi tror det er mulig. Derfor foreslår vi fem skritt som vi bør ta for å bedre folkehelsen, sier Camilla.

 

Det første målet for folkehelsearbeidet er at forventet gjennomsnittlig levealder skal være blant de tre høyeste i verden.
Det er et godt mål. Ikke fordi alle nødvendigvis må bli hundre år, men fordi det vil være et tegn på at vi har klart å forebygge
at noen dør unge og redusert den sosiale skjevheten.
— Camilla Stoltenberg
 

FEM SKRITT FOR Å BEDRE FOLKEHELSEN

– Først av alt trenger vi mer bevegelse. Vi foreslår en times fysisk aktivitet i skolen
hver dag.

Mens vi har diskutert en slik ordning i årevis, har Danmark allerede innført den. Helsedirektoratet har beregnet at vi som samfunn vil tjene på en slik fagplan.

For det andre er det viktig med god merking av mat. Selv om vi spiser mindre sukker her i landet, er det fortsatt en stor helseutfordring. I mange år har det vært en tendens til å bruke sukker som smakstilsetning i svært mange matvarer. Vi går inn for at sukkerinnholdet blir merket tydelig, og helst med antall teskjeer, så det blir enklere enn om det blir målt i gram. Verdens helseorganisasjon nedjusterer stadig sine anbefalinger for sukkerinntak og er nå nede i maksimalt fem teskjeer daglig. Det tilsvarer en halv colaboks.

Og så trenger vi en nasjonal utfasing av tobakksrøyk.
Flere land i Europa går inn for en slik plan. Det er ingen andre eksempler på en så klar sammenheng mellom bruk og sykdomsutvikling som for tobakk. Vårt forslag er å vurdere en utfasing av salget innen 2035, noe halvparten av befolkningen støtter, ifølge Legeforeningen.

Et fjerde skritt er en restriktiv alkoholpolitikk. Vårt forbruk øker stadig, mens det i resten av Europa synker. Folkehelserapporten for 2014 viser at nordmenn drikker 40 prosent mer enn for 20 år siden. Det vil si at hver voksenperson i snitt drikker omtrent åtte liter ren alkohol per år.

Helseministerens ønske om å redusere alkoholbruk på jobb, er prisverdig. Det blir derfor paradoksalt av regjeringen å la turister løse ut tobakkskvoten mot enda mer alkohol. Skal vi virkelig forebygge skadeeffektene, må vi ty til tiltak vi vet fungerer, nemlig høye avgifter på alkohol, bevaring av Vinmonopolets posisjon og streng regulering av skjenketidsbestemmelsene.

Vi vet at alkohol er en betydelig risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdommer,
og brystkreft. Tall viser også at antal
let sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoser har økt betraktelig de siste årene, fra 4131 i 2004 til 6064 i 2012.

Dette er bekymringsfullt, og trolig bare toppen av isfjellet, sier Stoltenberg.

Og til slutt må vi møte folkehelseutfordringen med kunnskap. Hvis vi skal bremse veksten av de ikke-smittsomme sykdommene, trenger vi forskning om hvilke forebyggende tiltak som faktisk har en gunstig virkning. Folkehelseprofilene gir oss oversikt over den lokale helsetilstanden og er et godt utgangspunkt for å måle effekten av mulige tiltak. Men vi trenger mer og bedre kunnskap for å utvikle en best mulig folkehelsepolitikk. Det krever mer forskning.

Tilværelsen er så sårbar. Man kan gjøre en feil, det kan skje en ulykke. Hver dag gir grunn til takknemlighet for det som er godt og gledelig. Og følelsen av ansvar: Hvordan skal man bruke sine krefter for å prøve å gjøre verden bedre.
— Camilla Stoltenberg

FØLELSEN AV AT LIVET ER SKJØRT

– Det er ingen hemmelighet at vi selv kan gjøre mer for vår egen helse enn det som er mulig for helsetjenesten. Hva er viktigst, ifølge folkehelsedirektøren?

– Jeg har stor tro på å bevege seg i hverdagen, ikke nødvendigvis i form av trening, men ved å gå til jobben, ta trappene i stedet for heisen og mer av slik ”gratis” mosjon. Samtidig får man tenkepauser for å friske opp hjernen. Når vi slik fortsetter å gå, så går det nok, som Kierkegaard sier.

Camilla Stoltenberg vet mye om sosiale kontraster i samfunnet, og i sin egen familie. For noen år siden fortalte familien Stoltenberg om Ninis narkotikamisbruk. I dag er lillesøsteren død, altfor tidlig. Nini fortalte om hvordan Camilla reddet livet hennes en gang hun lå fast i leiligheten sin, underernært og dehydrert. Nå var det for sent.

– Ja, det er store kontraster. Og det er kanskje en viktig årsak til følelsen av at livet er skjørt. Det er så lite som skiller mellom tryggheten og tragedien, mellom hverdagen og avgrunnen.

Selv opplever Camilla at hun har vært heldig i livets spill. Men det er ingen garanti for framtiden.

– Tilværelsen er så sårbar. Man kan gjøre en feil, det kan skje en ulykke. Hver dag gir grunn til takknemlighet for det som er godt og gledelig. Og følelsen av ansvar: Hvordan skal man bruke sine krefter for å prøve å gjøre verden bedre. Ja, kanskje ikke hele verden, men man kan gjøre en innsats for noe som er større enn en selv.

 

Spennende artikkel?

GJØR DIN VIKTIGSTE HELSEINVESTERING:
Bli kjent med Sunnhetsbladet!

– Sunnhetsbladet har levert inspirasjon og effektive helseråd siden 1881. Nå får du norges første helsemagasin til spesialpris! Hva venter du på?

Bruk rabattkode "Sommertilbud2015".

LIVSSTIL / KROPP & HELSE / TRENING / KOSTHOLD / MENTAL HELSE / FORELDRE & BARN / PORTRETTER & INTERVJUER / NATUR & FRILUFTSLIV / MILJØ / DYREVELFERD