Økologisk er best?


«Det finnes ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre enn annen mat». Denne konklusjonen presenterte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) på bakgrunn av en rapport fra tre års sammenligning av økologisk og konvensjonell mat. Ifølge daglig leder i Oikos, Regine Andersen, er konklusjonen helt feil. Hun mener rapporten sier det stikk motsatte.

AV SVANHILD STØLEN


På oppdrag fra Mattilsynet har Vitenskapskomiteen sammenlignet økologisk og konvensjonell produksjonsform og hvilke konsekvenser forskjellene har for plantehelse, dyrs helse og velferd og menneskers helse. Hensynet til miljø og bærekraft var ikke en del av oppdraget, og er ikke vurdert. Hovedkonklusjonen er at det ikke er grunnlag for å si at økologisk er verken bedre eller dårligere for helsen enn mat dyrket med kunstgjødsel og sprøytemidler.

 Regine Andersen, daglig leder i Oikos. Foto: Ørn Borge.

Regine Andersen, daglig leder i Oikos. Foto: Ørn Borge.

REGINE ANDERSEN

Regine Andersen er daglig leder i Oikos Norge. Tidligere har hun vært seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, der hun har forsket på forvaltningen av plantegenetiske ressurser i landbruket både internasjonalt og nasjonalt, og ledet et prosjekt om bønders rettigheter knyttet til dette. Prosjektet har hatt stor innflytelse på forhandlingene om bønders rettigheter internasjonalt og på politikkutforming på området i Norge. 

Ved siden av arbeidet har hun hatt en rekke styreverv, blant annet som styre-leder i Regnskogfondet i en årrekke. 

Hun har tidligere arbeidet med utviklingsbistand, blant annet i Norad,og har omfattende bakgrunn fra strategi- og planleggingsarbeid. Hun har også arbeidet en god del med spørsmål knyttet til dialog og kommunikasjon.

Av utdanning er Regine Andersen statsviter med hovedfag fra Freie Universität Berlin og doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Hun har fulgt utviklingen innenfor økologiområdet lenge og har et sterkt engasjement og ønske om å bidra til å løfte arbeidet for et økologisk Norge. 


Cocktaileffekt

Vi er omgitt av kjemikalier fra mat og drikke, klær og sko, møbler, leker, elektronikk, sportsartikler og så videre. Selv om det finnes grenser for hvilke verdier som er lovlige i hvert enkelt produkt, er det ingen av verdens forskere som kan fortelle hva som skjer med kroppen når vi utsettes for en cocktaileffekt av alle disse giftige
stoffene. Et høyt forbruk kan være en av årsakene til at norske barn, kvinner og menn er blant de giftigste i verden. Tror vi at myndighetene beskytter oss mot uønskede og skadelige stoffer? Kan vi stole på norske matmyndigheter? spør forfatteren av boka Sannheten på bordet, Niels Christian Geelmuyden. Tilliten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet blir for noen kraftig svekket når den hevder at bruk av giftige stoffer i matproduksjonen er trygt. Komiteen hevder at det per i dag ikke finnes etablerte metoder for å vurdere risikoen av kombinasjonseffekter av mange giftige stoffer.

 


Tynt grunnlag

Regine Andersen i Oikos er overrasket over hvordan Vitenskapskomiteen konkluderte. Hun mener den ikke har grunnlag i rapporten som hun har studert nøye. – De konkluderer langt mindre balansert og nyansert enn rapporten gir grunn til. Rapporten sier at økologisk skårer fordelaktig på nesten alle målinger, iallfall de aller viktigste og de fleste. Det betyr jo at økologisk er best sammenlignet med konvensjonelt i de aller fleste undersøkelser som er gjort, sier hun.

– Hva tenker du om hvorfor de har konkludert slik når rapporten sier noe helt annet, har de noen grunn til å gå ut slik?


Det finnes ikke grunnlag for å si at det er det samme hva du spiser. De burde heller sagt at det mangler forskning på området.

– Jeg tror en del av forskerne i utgangspunktet var negative til økologisk, det er det flere indikasjoner på. Han som presenterte resultatene, sier det var en lang diskusjon i komiteen om hvorvidt de skulle si at det var mindre sprøytemidler eller mye mindre sprøytemidler i økologisk mat. Hvordan kan de diskutere dette når det knapt finnes sprøyte-
midler i økologiske matvarer. Rapporten viser at økologisk skårer vesentlig bedre på C-vitaminer i grønnsaker, frukt og bær, på gunstige fettsyrer i melk og kjøtt og på antioksidanter i frukt og bær og langt mindre forekomst av mykotoksiner, altså sopp-gifter i korn. På flere andre målinger viser det seg også at økologisk mat er bedre for immunsystemet. Mange viktige funn underkommuniseres av komiteen. Det finnes ikke grunnlag for å si at det er det samme hva du spiser. De burde heller sagt at det mangler forskning på området. I stedet har de kommunisert på en slik måte at inntrykket pressen har, er feil, og at man nå kan slå fast at økologisk mat ikke er bedre for helsen. Mer feil kan det ikke bli. Det fastslås at det ikke finnes metoder for å måle risiko med kombinasjonseffekt, men at man likevel antar at det er trygt å spise mat med sprøytemiddelrester.

– I konklusjonen står det at i Norge forskes det lite på økologisk dyrket mat. Hvorfor? Frykter man konkurranse?

– Slik forskning er et underprioritert område i norsk landbruk, og det bevilges ikke penger til dette. Blant myndigheter og styrende organer er det motstand mot økologisk produksjon. Slik har det vært i lang tid. Det er basert på at noen er redd for at et positivt syn på økologisk dyrking vil skade det konvensjonelle landbruket slik at man indirekte sier det ikke er bra nok. Det er en feilslutning, for det går an å kommunisere at vi har et godt landbruk i Norge, og at spydspissen er økologisk for at det skal bli enda bedre. Man må kunne si at vi har et bra landbruk, og at vi tar ekstra ansvar for miljø og helse ved å fremme økologisk. Det er jo noe av grunnen til at myndighetene har satset økologisk.

 Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

– Men 15 prosent som et mål er jo veldig lite.

– Det er jo bare målet. Per i dag er bare 1,2 prosent av forbruket i Norge økologisk. Men det stiger veldig raskt. Økningen i 2013 var på 16 prosent, og Coop hadde i første kvartal av 2014 en stigning på 26 prosent generelt, og 48 prosent stigning i frukt og grønt, sier hun. 

Andersen forteller at musikkfestivaler som Øyafestivalen og Moldefestivalen er trendsettere fordi de serverer bortimot 100 prosent økologisk mat, og ikke minst den 100 prosent økologiske Maaemo-restauranten med to Michelinstjerner

– Danmark har virkelig satset på økologisk produksjon, men de ble tvunget fordi grunnvannet ble forurenset av konvensjonelt jordbruk. Hvilke miljøkriser må vi få for at økologi skal komme i fokus i Norge?

– Vi har hatt en sterk forurensing av norsk grunnvann også. Undersøkelser som ble gjort i fjor, viser at i 45 prosent av prøvene var det overskridelser av grenseverdiene. Forskjellen på Danmark og Norge er at i Danmark brukes grunnvann til drikkevann, mens vi i Norge stort sett bruker overflatevann. Men vi har også kombinasjoner av nitrat og fosfat i overflatevann i Norge. Det skal imidlertid mye til for at det skal bli skandaler selv om vi har mange eksempler på situasjoner som ikke er akseptable. For eksempel jordbærene som inneholder åtte forskjellige sprøytemidler. Selv om alle er under grenseverdiene, har vi ingen idé om hvilken effekt det har på kroppen. 

– Hva tenker du om virkningen konklusjonen til Vitenskapskomiteen vil få for utvalget av økologisk mat i butikkene, folks og ikke minst politikernes holdninger til økologisk mat? 

– Jeg har inntrykk av at butikkene har et veldig balansert forhold til rapporten, og tilbakemeldingene går ut på at Vitenskaps-komiteen begynner å få et troverdighetsproblem. Hvem kan man stole på når de i utgangspunktet har sine forutinntatte meninger som kommer til uttrykk i konklusjonene? Dette er en komité nedsatt av Mattilsynet. Et viktig mål for Mattilsynet er at folk skal ha tillit til maten, så konklusjonene bør komme på bakgrunn av et sannferdig grunnlag. Det må vi bidra til. Politikerne skal få hjelp til å forstå at konklusjonen ikke holder mål, fastslår hun Regine har gått gjennom hovedrapporten og funnet ut at det er veldig mange positive resultater for økologiske produkter. Det som presenteres som negativt, er i virkeligheten positivt. I økologisk korn er det lavere proteinkvalitet, og det fremstilles som negativt fordi det gir dårligere bakeevne. Dette gjelder gluten, og i økologisk korn forsøker man å redusere innholdet av glutenkombinasjoner fordi det er en stigende tendens til glutenintoleranse og allergi. Det er et mål og ikke negativt.

– På hjemmesiden til Vitenskapskomiteen ligger hovedrapporten.
Vi vet hvilken forskning som ligger til grunn og ser at de ikke har tillagt forskning som er positiv til økologi mye vekt i forhold til det som ville vært riktig. Den giftige mykotoksinen er vesentlig lavere i økologisk korn enn det som kom fram i konklusjonen. Det er grunnen til at økologisk korn brukes i barnemat. 30 prosent av barnematen er nå økologisk i Norge, forteller hun.

I en metastudie har man gått gjennom 60 forskjellige studier på frukt og grønt og funnet mye høyere nivåer for en del viktige vitaminer, noe som ikke gjenspeiles i konklusjonene fra rapporten. 

– Hvordan synes du media har håndtert rapporten?


HVA ER OIKOS?

• Oikos eller Økologisk Norge er en ideell organisasjon for alle som har interesse for økologisk mat og produkter, økologisk landbruk, hagebruk, miljø og helse. Et fellesskap for alle som ønsker en bedre, sunnere og mer rettferdig verden.
• Oikos er opptatt av at mat og andre produkter skal produseres med hensyn til miljø, mennesker og dyr, og ble dannet for å jobbe med å økologisere samfunnet gjennom kommunikasjon og praktisk og
politisk arbeid.
• Oikos ble til ved en sammenslåing av Norsk Økologisk Landbrukslag, Norsk Økologisk urtelag og Økoprodusenteane til en ny organisasjon i september 2000.
• Oikos bygger sitt arbeid på fire grunnprinsipper: Økologi, helse, rettferdighet og varsomhet.
• Oikos gir ut bladet Ren Mat.

– Jeg tror media er ute etter konfliktstoff. En redaksjon ringte og ba om et intervju under forutsetning av at det ble konklusjoner som var negative for økologisk. Men i det store og hele er mediene veldig positive til økologisk. I 2012 kom Standford-studien, og den ble presentert på samme måte som denne. Der hadde forskerne gjort selektive utvalg av hva de ville basere forskningen sin på. Vi må slutte å tro at forskere er nøytrale, konkluderer hun.

 


Regine vil gjerne knuse myten om at økologisk dyrking er mer arealkrevende enn konvensjonell, at det derfor ikke er mulig å brødfø kloden på økologisk mat. Hun mener det er nok mat i verden for mange år fremover, men fordelingen er feil. I tillegg kommer det an på hvor mange dyr man skal fø, hvor mye kjøtt man spiser og ikke minst hvor mye mat man kaster. – I Norge kaster vi 30 prosent av maten. Man kan slutte å kaste mat og spise mindre kjøtt, for det er veldig arealkrevende. Ifølge FNs miljø-program, World Watch og 400 forskere, må man legge om til økologisk hvis det skal bli mulig å livnære klodens befolkning i 2050. Studien «Wake up before it is too late» omtaler FNs program for handel og utvikling. Her har man kommet fram til at vi er i ferd med å ødelegge matjorda med intensive dyrkningsmetoder. I dag finnes det 1000 forskjellige sprøytemidler. Det kommer stadig nye på markedet, og gamle blir kansellert. Vi vet ikke så mye om de nye før de har vært brukt en periode, og prøve-kaninene er du og jeg.

– Hvorfor reklameres det så lite for økologiske produkter?

– Det er et utrolig bra spørsmål. Det er en av forskjellene på Norge og Danmark. Der er man stolte av økologi. I Norge informeres det ikke i butikkene om hvorfor man skal velge økologisk. Det står ikke på kartongene til Tine, Nortura eller Bama. Jeg har spurt, og svaret er at i Bama ønsker man ikke å fremme økologisk fordi de bare vil ha ett budskap: at frukt og grønt er sunt. I Tine ønsker man bare ikke å fremme økologisk. Når det gjelder både Tine, Nortura og Bama er man redd for at det skal bli et A-lag og et B-lag, og at konvensjonell mat skal bli nummer to. De greier ikke å ha to tanker i hodet på en gang. Vi selger økologiske produkter, men når vi ikke selger de med større overbevisning, får de heller ikke raske bein å gå på. Melka står nederst ved laktoseredusert og allergimat. Du må være over gjennomsnittet interessert for å finne fram til den økologiske maten. Vi er fortsatt et u-land på økologiområdet. Diskusjonen om det er sunt eller ikke smiler de av i Danmark.